Min store frustrasjon er (Jeg er en av de grusomme bilistene) at syklistene ikke kan lære seg til å sykle på sykkelbaner og fortau der dette finnes i hvertfall :-( Dette ville løst 2 problemer . 1: Syklistene ville sluppet å bli "nesten" nedkjørt av "håpløse bilister" og 2: Bilistene ville kunne bruke veien til det den er laget til (og til det vi betaler veiavgift for) Når syklistene har fått så mange mill for att de skal kunne sykle trygt, så kunne de vel i det minste gjøre det der dette er mulig.
Jarle
Jeg prøver meg med et lite debattinnlegg her:Konflikter mellom forskjellige trafikant-grupper vil det vel alltid til en viss grad være så lenge de forskjellige gruppene ikke kan holdes helt adskilt fra hverandre. Når det gjelder syklistenes plass i trafikkbildet, så har jeg oppfattet veitrafikkloven dithen at det er i veibanen. Det at det er lov til å sykle på fortau når forholdene ligger an til det, er faktisk en unntaksregel. Det sier seg selv at en syklist som holder 30-40 km/t ikke har noe på et fortau å gjøre.
Det burde være mulig å redusere konflikten mellom syklister og andre grupper med å lage egne sykkelstier, men hvordan fungerer dette i praksis? Mine egne erfaringer er at:
(1) Om man lager en sykkelsti med å legge en hvit, heltrukken linje ca. 1 m. ut fra fortauet, blir det sjelden konfilkter mellom syklister og fotgjengere. Jeg ble imidlertid ikke lite overrasket da jeg fant ut at det fremdeles er lov til å parkere en bil midt i sykkelstien. Er det i det hele tatt noen lover som regulerer bruken av sykkelstier? Et annet problem er at enkelte syklister bruker sykkelstier som ligger i veibanen til å sykle mot kjøre- retningen. Jeg vet ikke om dette er lov eller ikke, men det kan i alle fall skape farlige situasjoner.
(2) Noen steder er fortauet bygget ut i bredden, og den yttre delen som er sykkelsti, skilles fra resten av fortauet med en hvit, heltrukken linje. Dette fungere greit der det er lite fotgjengere, f.eks. langs deler av ring 3 i Oslo. Langs Sognsveien er det ofte så mange fotgjengere at de fyller opp både fortau og sykkelsti. Her gjør også det brede fortauet veibanen smalere, så det er dårlig plass til syklister også ute blandt bilene. Veivesenet synes også at sykkelstien er en fin plass å legge fra seg snøen på, og de venter til det er nesten sommer før de feier stien.
Vel, det er mange gode grunner for en syklist å velge veibanen, men når det er en sykkelsti i nærheten (uansett farbarhet og egnethet) prøver bilister å mobbe syklisten bort fra veibanen, men også fotgjengere prøver å få syklister vekk fra fortauet.
Min konklusjon er at myndighetenes velmente bygging av sykkelstier mange steder ikke reduserer konflikten mellom syklister og andre grupper, men heller forsterker den. Er det noen som har noen (sterke) meninger om dette? Kanskje en sykkelorganisasjon burde komme på banen her?